BLOGG

Når slutter egentlig raushet å være raushet? Det spørsmålet har fulgt meg en stund. Ikke fordi jeg ønsker å bli mindre raus. Tvert imot. Jeg håper faktisk aldri at jeg mister den siden av meg. Jeg liker å hjelpe mennesker. Jeg liker å gi litt ekstra når jeg kjenner at det betyr noe.

Jeg elsker når en liten tanke blir liggende og romstere. Når den nekter å slippe taket fordi den viser seg å handle om noe helt annet enn jeg først trodde.

Jeg reiste til Amsterdam og trodde jeg skulle hente inspirasjon. I stedet ble jeg minnet på noe viktig: at det å virkelig se, er selve starten på godt design.

Jeg har lagt merke til at de største overgangene i livet sjelden er de mest synlige.

Januar har en egen lyd. En slags forventning som ligger i luften, full av planer, løfter og nye begynnelser. Overalt møter jeg budskapene om nytt år, nytt deg, mer energi, mer driv, mer tempo. Og det har fått meg til å stoppe litt opp.

Jeg tror aldri jeg har vært skapt for å velge, bare én retning. Design, skriving og yoga høres kanskje ut som tre helt forskjellige ting, men for meg har de alltid hatt samme kjerne: å uttrykke det som ellers ville forblitt stille.

Desember har alltid vært en spesiell måned for meg. En tid der alt roer seg utenpå, men føles desto mer levende inni. Kanskje fordi mørket gjør at vi ser tydeligere, både på det som har vært, og det som fortsatt bor i oss.

November minner oss på at selv stillheten har sitt eget hjerte. Et stille, pulserende rom der naturen trekker pusten dypt, og alt som har vokst får hvile. Trærne står nakne. Vinden er skarpere, og regnet gir sitt myke nuss på kinnet. Nettene faller tidligere, og dagen glir umerkelig over i mørket.

Amsterdam var en påminnelse om hvorfor jeg gjør det jeg gjør. Kreativitet handler ikke bare om å skape – men om å leve. Om å være nysgjerrig, åpen, og villig til å se verden på nytt.

I dag bygger jeg på min måte.
Ikke “rakettvekst og utbrenthet”.
 Men slow, soulful growth med strategi og sjel.

Oktober har senket seg som et mykt teppe av mørkere kvelder, varme kopper te og blader som faller som små påminnelser om at det er lov å gi slipp.

Høsten er offisielt her, og jeg ønsker den velkommen med åpne armer og myke, varme gensere. For meg føles høstsesongen nesten som starten på et nytt år: nydelige farger, frisk luft og nye begynnelser. Samtidig bringer den frem nostalgi, trygghet og kos.

Det å sette grenser på nett er viktig. I dette innlegget deler jeg noen digitale egenomsorgsvaner som jeg selv prøver å integrere i hverdagen og i min virksomhet.

Det kom som en varm bølge. En takk. En melding. En kontrakt signert. Tre nye henvendelser. Og det slo meg plutselig hvor lenge jeg har ventet på akkurat dette. Ikke nødvendigvis på kundene i seg selv, men på følelsen av at noe begynner å falle på plass.

Jeg har alltid vært den som allerede har blikket vendt mot neste mål. Som om gleden ville forsvinne hvis jeg tillot meg selv å kjenne for mye på den.

For noen dager siden delte jeg morgenritualet mitt, og siden da har flere spurt hvordan kvelden min ser ut. Og selv om det varierer, har jeg funnet noen små vaner som hjelper meg å lande og de deler jeg gjerne, med håp om at det kan inspirere deg til å finne din egen rytme. Jeg tror ikke på «perfekte rutiner». Noen kvelder gjør jeg alt dette. Andre ganger bare én ting. Og det er helt greit. For meg handler det mer om en invitasjon til å gi slipp enn om å følge et strengt skje

En personlig refleksjon om rolige morgener, små ritualer og hvorfor den beste morgenrutinen ikke handler om å gjøre mest mulig, men om å finne tilbake til seg selv.

Å ta vare på deg selv er også en del av jobben. En personlig refleksjon om egenomsorg, grenser og hvorfor den beste omsorgen for andre også begynner hos deg.

Hvile er mer enn søvn og pauser. En personlig refleksjon om hvorfor det kan være så vanskelig å hvile, og hvordan vi kan finne tilbake til ro uten å gjøre hvile til enda et prestasjonsprosjekt.

Jeg er en av dem som elsker friheten og fleksibiliteten som følger med å jobbe hjemmefra, men det er ikke alltid like lett som jeg trodde. Selv om jeg er takknemlig, har det også krevd bevisste valg og gode rutiner for at det skal fungere.