Derfor trenger vi stillhet, spesielt nå i mørketiden

November minner oss på at selv stillheten har sitt eget hjerte. Et stille, pulserende rom der naturen trekker pusten dypt, og alt som har vokst får hvile. Trærne står nakne. Vinden er skarpere, og regnet gir sitt myke nuss på kinnet. Nettene faller tidligere, og dagen glir umerkelig over i mørket.

Også vi trenger den pausen. For selv om kalenderen fortsatt fylles, lyset svinner og juleforberedelsene begynner å kalle, er dette egentlig tiden for å lytte.

Til kroppen. Til hjertet. Til pusten. Til alt som skjer i mellomrommene, der stillheten venter på å bli hørt. Og hvis vi følger med, hvis vi våger å sette oss ned og virkelig kjenne etter, kan vi merke noe som rører seg i oss. Noe mykt, stille, kanskje litt hellig.

I en verden som hele tiden roper kan stillhet føles som en luksus. Vi lever omgitt av krav og forventninger, av varsler som lyser og tanker som aldri får hvile. Men sannheten er at stillheten er en nødvendighet. Vi trenger den. Ikke bare for å hente oss inn, men for å huske hvem vi egentlig er. Ikke hvem vi tror vi må være, ikke alt vi prøver å fylle dagene med, men det som lever stille i oss, under alt.

Når vi tar oss tid til å sette oss ned, uten skjerm, uten støy, uten behovet for å prestere, begynner vi sakte å høre vår egen stemme igjen. Den som ikke roper, men hvisker. Den som vet hva vi lengter etter, og hva vi trenger akkurat nå. Og kanskje er det nettopp da vi kjenner hvor mye som fortsatt vokser i oss, selv når alt rundt oss ser ut til å hvile.

Når verden blir mørkere

Jeg tror november bærer på en stille visdom. Den minner oss om at naturen ikke skammer seg over å trekke seg tilbake. Trærne slipper bladene uten å tvile. Lyset forsvinner sakte, men med tillit til at det vil vende tilbake.

Kanskje er det nettopp det vi kan lære av mørketiden, at vi ikke trenger å presse frem nytt liv når alt egentlig roper på hvile. Jeg vet hvor vanskelig det kan være i en hverdag som hele tiden vil ha oss til å skynde oss videre, men hva om vi kunne la pausene få være hellige? Ikke de store, planlagte pausene, men de små øyeblikkene som finnes mellom alt annet. Et stille minutt i bilen før du går ut, en kopp te uten telefon, en stund foran et tent lys når huset endelig har stilnet.

For stillheten er ikke tom. Den er full av liv. Den er fylt av alt det vi ellers ikke legger merke til – lukten av regn mot jord, lyden av pust i mørket, tankene som langsomt lander når de får rom. Når vi tør å bli i stillheten, begynner vi å høre våre egne rytmer. Vår egen stemme som forteller oss hva som virkelig betyr noe, og hva vi kan gi slipp på. Og kanskje er det nettopp da vi forstår at vi vokser, selv når dagene er korte.

En liten stund for deg selv

Hva med å ta et lite øyeblikk av stillhet med bare deg akkurat nå? Tenn et lys, legg et teppe over skuldrene og kjenn hvordan kroppen roer seg når du lar verden få være stille et øyeblikk. Jeg vet jeg alltid lengter etter ritualer og små lommer av trygghet i denne tiden. Derfor vil jeg dele denne enkle meditasjonen med deg, for å hjelpe deg finne tilbake til den indre varmen som aldri egentlig forsvinner. Du kan gjøre den før du åpner journalen jeg har laget, eller bare sitte med deg selv i stillheten. Det spiller ingen rolle hvordan du gjør det, bare at du gir deg selv dette øyeblikket.

Meditasjon:

Finn et sted der du kan sitte eller ligge i fred. Tenn gjerne et lys. Lukk øynene og la pusten finne sin egen rytme. Du trenger ikke endre noe, bare la den bevege seg helt av seg selv. Kjenn hvordan kroppen blir tyngre for hvert åndedrag.

Tenk deg at hvert åndedrag er som en bølge som vasker bort alt du ikke trenger å bære akkurat nå.

La kroppen få falle litt tyngre mot underlaget.

La skuldrene synke.

La tankene flyte som løv på en elv. Du trenger ikke følge dem, bare la dem passere.

Etter en stund, legg hånden på hjertet.

Kjenn rytmen under fingrene dine, dette er ditt indre tempo.

Roligere enn verden rundt deg, men sterkere enn du tror.

Hvisk stille for deg selv:

“Jeg vokser, selv i mørket.

Jeg hviler, og lar det gamle få slippe.

Jeg stoler på lyset som vender tilbake.”

Bli her noen øyeblikk. Kjenn hvordan pusten bærer deg, og hvordan stillheten begynner å puste sammen med deg. Når du åpner øynene igjen, legg merke til hvordan rommet føles. Kanskje litt varmere, litt mykere, litt klarere. Stillheten lever videre i deg nå, som et lite lys du kan bære med deg, uansett hvor mørkt det er ute.

En liten gave til deg: Stillhetens kraft

Jeg har laget en liten gave til deg – “Stillhetens kraft”, en mini-journal og refleksjon for november. Den er skapt for akkurat denne tiden, for de dagene alt føles litt tungt, når du lengter etter lys, men egentlig bare trenger et øyeblikk av ro.

Her finner du små spørsmål, en liten refleksjon og en affirmasjon du kan vende tilbake til igjen og igjen, som et pust av varme midt i mørket.

La den bli din lille pause. Et sted der du kan lande, skrive, puste og kanskje huske hvor mye som allerede spirer inni deg.

 [Last ned “Stillhetens kraft” her]

La november få være din påminnelse om at hvile også er hellig. At stillheten ikke tar fra deg energi, men gir den tilbake. Og at du, akkurat som naturen, får lov til å puste ut nå. Den hvisker stille, nesten uhørlig, men du vil høre det hvis du lytter: frigjøring.

Peace, Love and Light! Camilla Nicoline

---

Camilla Nicoline Letter

Vil du ha mer rolig inspirasjon, designtips og små historier fra studioet mitt?

Meld deg på mitt månedlige nyhetsbrev — en kopp kreativitet rett i innboksen.

→ Bli med her

♡