Gi slipp i høstmørket – En invitasjon til å plante nye frø

Oktober har senket seg som et mykt teppe av mørkere kvelder, varme kopper te og blader som faller som små påminnelser om at det er lov å gi slipp. Jeg kjenner selv hvor viktig det er å se denne sesongen ikke bare som slutten på noe, men som en invitasjon til å plante nye frø – stille, i mørket, der spirene får hvile og vokse frem i sitt eget tempo.

Når jeg ser bladene dale ned uten å klamre seg fast, tenker jeg at det er en påminnelse også til oss. For vi bærer alle ting vi helst skulle satt fra oss. Men hvordan gjør man det i praksis, hvordan gir man egentlig slipp?

Mange forbinder det med å skyve vekk, trykke ned eller late som om noe ikke finnes. Men for meg handler det mer om å møte det som er, og si: «Jeg ser deg, og nå er det greit å slippe taket.» Som bladene om høsten – de klynger seg ikke fast, men lar seg føre av vinden.

Hva «å gi slipp» betyr for meg

For meg er dette kanskje det vanskeligste jeg øver på i livet. Jeg bærer minner, flashbacks og triggere som noen ganger setter seg fast i kroppen eller sniker seg inn i hverdagen. Da kan en kommentar, et blikk eller en liten holdning fra andre trigge noe helt annet enn det som egentlig skjer, og jeg blir sår på en måte jeg ikke ønsker.

Derfor er det å gi slipp ikke bare et vakkert bilde for meg – det er et arbeid, en praksis jeg må vende tilbake til igjen og igjen. Og selv om det kan være krevende, vet jeg at hver lille handling hjelper meg til å få det bedre, både i meg selv, i søvnen min og i relasjonen til de jeg er glad i.

Mine små ritualer

Jeg øver på å gi slipp gjennom de verktøyene jeg selv har skapt: meditasjon, pust og tid i naturen. Naturen er der jeg virkelig finner tilbake til meg selv – den gjør meg kreativ, rolig og hel. Alle rundt meg merker hvor glad jeg blir når jeg er ute i naturen, fordi den lar meg lande i noe større enn mine egne tanker.

Jeg har også hatt noen vakre seremonier som har hjulpet meg. Da jeg var i India, fikk jeg skrive ned det jeg ønsket å gi slipp på, legge lappen i en liten skilpaddefigur og sende den ut i en lotusdam. Skallet fungerte som et lokk – og da jeg slapp skilpadden ut på vannet, følte jeg virkelig at jeg hadde gitt noe videre, noe fra meg.

I hverdagen kan jeg bruke enkle, fysiske handlinger. Som å legge hånden på skulderen og stryke rolig nedover armen, som om jeg fysisk lar det slippe taket. Små bevegelser som minner kroppen på det hjertet lengter etter å gjøre.

Meditasjon – Så frø i mørket

For å støtte deg i din egen reise med å gi slipp, har jeg spilt inn en meditasjon jeg kaller «Så frø i mørket». Den er laget for deg som ønsker å lande litt dypere i høsten, puste med naturens rytme og sette en stille intensjon for det som skal komme.

[Her kan du lytte til meditasjonen]

En rolig meditasjon som hjelper deg å slippe det du ikke lenger trenger å bære, og samtidig plante nye frø av håp og retning.

Små høstgleder

Å gi slipp er en reise som kan føles både dyp og utfordrende. Men jeg tror også på kraften i de små, enkle tingene som gjør at vi kan lande litt mer i sesongen. Små ritualer som gir varme, ro og kanskje et lite smil midt i hverdagen.

Her er noen av mine favoritt ting å gjøre om høsten:

• Utforske naturen eller byen – se alt i nytt lys

• Ta en liten høstfotografering av farger, klær eller stemninger

• Sitte på en koselig kafé med laptop, dagbok eller god bok

• Kjøpe en sesongbukett eller pynte hjemmet med gresskar

• Tenner lys med varme dufter som kaffe, vanilje eller gresskar

• Lese en høstbok eller se en høstfilm (mine favoritter er Harry Potter, Good Will Hunting og Ghostbusters)

• Lage en egen høst-spilleliste

• Ha en piknik ute med teppe og termos

• Sitte foran peisen på hytta med stor kopp te eller kakao

Noen ganger er det nettopp disse små ritualene som gir mest glede – og minner oss på å omfavne roen og varmen som høsten tilbyr.

En høstlig påminnelse

Kanskje er dette selve gaven med høsten – at vi får øve oss i å slippe, ikke ved å skyve vekk, men ved å møte, takke og la gå. Så kan vi, akkurat som bladene, gi plass til det nye som venter på å spire i mørket.

Dette er noen av mine små ritualer som gir meg ro og glede i høstmørket. Jeg er nysgjerrig på deg, hva er dine favorittmåter å omfavne høsten på? Del gjerne med meg, jeg blir så glad for å lese.

Peace, Love and Light! Camilla Nicoline

♡