En myk avslutning på dagen

For noen dager siden delte jeg morgenritualet mitt, og siden da har flere spurt hvordan kvelden min ser ut. Og selv om det varierer, har jeg funnet noen små vaner som hjelper meg å lande og de deler jeg gjerne, med håp om at det kan inspirere deg til å finne din egen rytme.

Jeg tror ikke på «perfekte rutiner». Noen kvelder gjør jeg alt dette. Andre ganger bare én ting. Og det er helt greit. For meg handler det mer om en invitasjon til å gi slipp enn om å følge et strengt skjema.

Det finnes et sitat jeg har båret med meg en stund: “Begynnelsen på en flott dag starter kvelden før.” – Sukant Ratnakar. Den traff meg rett i hjertet. For jeg sover ofte urolig. Våkner. Tenker. Grubler. Og det påvirker hvordan jeg møter dagen etterpå. Så kveldsritualet mitt ble min måte å ta søvnen litt mer på alvor. Ikke for å prestere, men for å lande.

Å lande – litt etter litt

Etter en travel dag er det ikke bare å hoppe i sengen og forvente dyp søvn. Kroppen trenger overgang. Sinnet trenger ro. Og jeg trenger en påminnelse om at jeg får lov til å slippe.

Jeg prøver å gjøre kvelden til en myk avslutning, og en stille forberedelse til morgendagen. Noen ganger går det fint. Andre ganger er det Netflix og telefonen som vinner. Det får også være lov.

Mine små ritualer

Digital pause, når jeg får det til

Omtrent én time før jeg legger meg, slår jeg av skjermene og setter telefonen i hvilemodus. I starten tok jeg meg ofte i å strekke hånden etter mobilen. Nå føles det som en liten lettelse å logge av.

Mykere lys

Når kvelden nærmer seg, demper jeg belysningen. Jeg skrur av taklampene og tenner heller noen varme, lune lamper. Det gjør noe med hele stemningen, både i rommet og i kroppen.

For kroppen

Myk bevegelse

Jeg prøver å strekke ut litt før leggetid. Noen rolige yin-stillinger. Kanskje noen dype pust. Ofte på stuegulvet, eller i sengen. Ikke for å «trene», men for å gi slipp på det som har satt seg i kroppen gjennom dagen.

Varm drikke

En kopp te eller en liten seremoniell kakao føles som en klem fra innsiden. Favorittene mine er kamille, lavendel og urter som roer. Kakao er full av magnesium, som hjelper kroppen å slappe av. Det smaker nesten som ro.

Hud og hår

Jeg har gjort hudpleien min til et lite ritual. Vasker ansiktet, påfører olje, grer håret, pusser tenner. Ikke på autopilot, men med nærvær. Det er noe vakkert i å ta vare på seg selv på denne måten. Ikke fordi man «må», men fordi man fortjener det.

For sinnet

Lese

Jeg elsker å lese på sengen. Men jeg har lært meg å velge bøker som ikke er altfor spennende, de får vente til helgen eller om morgenen. Noen få sider er nok. Jeg sovner nesten alltid med boka i hånden.

Et spørsmål til natten

Noen ganger før jeg sovner, stiller jeg meg selv et lite spørsmål. Ikke et tungt, men kanskje noe jeg går og kjenner litt på. Svaret kommer ofte dagen etter. Det kan være i dusjen, på tur, eller helt plutselig.

Takknemlighet

Jeg skriver ofte ned tre ting jeg er takknemlig for før jeg legger meg. Noen dager er det stort, andre ganger så enkelt som en god kopp kaffe eller en melding fra en venn. Det hjelper meg å avslutte dagen med varme i hjertet.

Meditasjon og pust

Noen minutter i stillhet før søvn gjør underverker. Jeg ligger i sengen, retter oppmerksomheten mot pusten eller lar et enkelt mantra få følge pusten. Hvis tankene svirrer, teller jeg pustene mine. Inn. Ut. Én. Inn. Ut. To. Jeg fortsetter til søvnen eller roen finner meg.

Rommet og rammen

Jeg er ganske sensitiv for lys, så vi har lystette gardiner og jeg bruker en lavendelduftende sovemaske. I tillegg liker jeg å spraye litt lavendel på puten, og ha diffuseren i gang med beroligende oljer.

Før jeg sovner, sier kjæresten min og jeg alltid:“God natt, sov godt. Elsker deg.” Det er et lite ritual som gjør meg trygg.

Søvnmagi og realisme

Jeg skulle ønske jeg alltid klarte å holde meg unna telefonen. Det gjør jeg ikke. Men jeg prøver å ikke lese noe som stresser meg. Det handler ikke om å være perfekt, men om å gi hjernen en sjanse til å hvile.

Jeg legger meg ofte rundt 23.00. Da har jeg ro. Og om jeg ikke har fått skrevet ned takknemligheten min, tenker jeg på den i stillhet før jeg sovner. Det gjør en forskjell.

Litt mat og mye kjærlighet

Jeg prøver å unngå å spise rett før leggetid. Jeg har lagt merke til at det påvirker søvnen. Men jeg dømmer meg ikke om det skjer. Noen ganger trenger kroppen mat, og da gir jeg den det. En liten håndfull nøtter, en bit mørk sjokolade.

Jeg skulle ønske jeg alltid husket å spise jevnt gjennom dagen, men det gjør jeg ikke. Når jeg blir oppslukt av noe jeg holder på med, kan timene gå litt fort. Da prøver jeg heller å lytte til kroppen enn å følge en perfekt plan.

Jeg tar magnesium, sink og vitamin C, og prøver å gi kroppen det den trenger. Ikke perfekt, men litt bedre enn før.

Soveplassen min

Sengen vår er mitt lille hi. Jeg liker å gjøre den til et sted jeg gleder meg til å krype opp i, ikke bare et sted jeg faller ned i når dagen er over. Noen kvelder blir det sovemaske, ørepropper og litt håndkrem eller leppepomade. Små ting, kanskje. Men de hjelper meg å lande og forteller kroppen at nå er dagen over.

Og til slutt …

Jeg tror på egenomsorg fremfor selvkritikk. På små ritualer som gjør en forskjell over tid. Ikke fordi vi klarer å følge dem hver eneste dag, men fordi de gir oss et sted å vende tilbake til når livet blir travelt, kaotisk eller vi faller ut av rytmen.

Disse kveldsrutinene er ikke et krav, men et lite hjem jeg kan vende tilbake til. Noen perioder følger de meg nesten hver kveld. Andre perioder blir de borte en stund. Men de forsvinner aldri helt. De ligger der og venter, klare til å ta imot meg igjen.

Søte drømmer, kjære du. Du fortjener hvile.

Takk for at du leste. Camilla Nicoline

---

Camilla Nicoline Letter

Vil du ha mer rolig inspirasjon, designtips og små historier fra studioet mitt?

Meld deg på mitt månedlige nyhetsbrev — en kopp kreativitet rett i innboksen.

→ Bli med her

♡