Før vi vender bladet
Om å se tilbake, finne sin egen retning og gi plass til det som betyr noe.
Det er noe med denne tiden av året som får meg til å stoppe litt opp. Kanskje er det fordi vi nærmer oss slutten på enda et år, og tankene så smått begynner å vandre mot alt vi har gjort, det vi ikke rakk, og hva vi ønsker oss av tiden som ligger foran oss.

Jeg kjenner i hvert fall at listen over ting jeg burde ha gjort, har en tendens til å bli ganske lang. Nettsiden som skulle vært oppdatert, prosjektene jeg gjerne skulle vist frem, innleggene jeg hadde tenkt å dele, og alle de små ideene som fremdeles ligger i notatbøkene mine.
Og ja, det er kanskje litt komisk at jeg arbeider med merkevarebygging og hjelper andre med å bli synlige, samtidig som min egen markedsføring stadig havner litt lenger ned på listen. HA HA! Men da jeg begynte å se tilbake på året som har gått, oppdaget jeg at jeg kanskje hadde vært litt for opptatt av alt jeg ikke hadde rukket, og litt for lite oppmerksom på alt som faktisk hadde skjedd.
For det har skjedd ganske mye.
Å finne sin plass
Jeg har drevet CamillaNicoline Design i omtrent to år, men det er først det siste året jeg virkelig har begynt å finne formen på virksomheten min.
Det første året handlet mye om å lande i tanken på å drive for meg selv. Jeg skulle bygge min egen nettside, finne ut hvilke tjenester jeg ønsket å tilby, få systemene på plass og ikke minst finne ut hvordan jeg ville arbeide.
Det var mye å sette seg inn i, og jeg brukte også tid på å hente frem kunnskap jeg ikke hadde arbeidet aktivt med på en stund. Samtidig skulle jeg lære meg alt det praktiske rundt å drive en liten virksomhet. Kontrakter, tidsplaner, kundedialog og hvordan jeg kunne skape gode rammer for prosjektene.
Og da jeg endelig følte at ting begynte å komme på plass, satt jeg der med kaffekoppen og tenkte: Ja vel, hvordan får jeg egentlig kunder nå?
HA HA! Det er jo en ganske vesentlig del av det å drive for seg selv. Men det er også noe av det fine med å være i utvikling. Jeg har måttet prøve meg frem, justere underveis og bli bedre kjent med både faget og meg selv.
Etter å ha tilbrak mye tid alene ved kjøkkenbordet hjemme, har jeg begynt å forstå hvor viktig det er for meg å ha mennesker rundt meg i arbeidshverdagen. Før sommern fikk jeg kontorplass hos BSY på Jessheim, og det har gjort en større forskjell enn jeg kanskje hadde forestilt meg. Her kan vi spise lunsj sammen, slå av en prat over kaffekoppen og møtes til hyggelige sosiale sammenkomster. Selv om vi driver med forskjellige ting, har jeg fått noen som minner om kolleger igjen. Og det er utrolig godt å kjenne på den tilhørigheten.
Gjennom Earny og medlemskapet i Innovasjon Gardermoen har jeg også blitt kjent med flere mennesker som bygger sine egne virksomheter. Det har gitt meg nye samtaler, nye perspektiver og muligheter til å bli mer synlig. Jeg har blant annet fått presentert bedriften min gjennom nettverket, og opplevd at andre har bidratt til å løfte frem arrangementene mine.
Jeg har også fått dele tankene mine gjennom en kronikk i Romerikes Blad, og på yogasiden har jeg begynt å finne et nytt miljø gjennom SATS. Det er fint å oppleve hvordan mennesker fra ulike deler av livet mitt finner veien til arrangementene jeg skaper. Det minner meg om at fellesskap ikke alltid trenger å være stort for å ha betydning.
Noen ganger begynner det med én samtale, ett menneske som viser interesse, eller noen som velger å komme tilbake.
Menneskene bak prosjektene
Jeg har ikke hatt et stort antall designkunder dette året, men de jeg har fått arbeide med, betyr mye for meg. Og det har gjort meg enda tryggere på hvordan jeg ønsker å drive virksomheten min.
Jeg ønsker ikke nødvendigvis å ha flest mulig prosjekter gående samtidig. Jeg vil ha tid til å bli kjent med menneskene bak bedriftene, forstå hva de brenner for, og finne frem til et uttrykk som gjenspeiler det de ønsker å formidle.
Det gir meg utrolig mye å møte mennesker som har en idé, en drøm eller en virksomhet de har lagt hjertet sitt i. Jeg blir engasjert i historiene deres og får et oppriktig ønske om å hjelpe dem videre. Og når jeg ser at en kunde blir virkelig fornøyd, at de kjenner seg igjen i det vi har skapt sammen og ser verdien av arbeidet, gir det meg en motivasjon som er vanskelig å beskrive. Det er også her jeg har lært noe viktig om mine egne arbeidsrammer. For når jeg engasjerer meg i et prosjekt, kan jeg lett få lyst til å gjøre enda litt mer. Finne en ekstra løsning, legge til en detalj eller bruke mer tid enn vi opprinnelig hadde avtalt. Det kommer fra et godt sted, men jeg har også måttet lære at det å levere godt arbeid ikke nødvendigvis betyr å levere mer enn det som er avtalt.
Gode rammer skaper trygghet for både kunden og meg. Og det er kanskje nettopp slike erfaringer som gjør at jeg gradvis finner min egen måte å arbeide på.
Den lille stemmen på skulderen
Så var det dette med å markedsføre seg selv, da. Jeg synes det er både spennende og naturlig å hjelpe andre med å finne frem til hva som gjør virksomheten deres interessant. Jeg kan se mulighetene, stille spørsmål, utforske historiene deres og hjelpe dem med å bli tydeligere på hva de ønsker å formidle. Men når jeg skal gjøre det samme for meg selv, er det ikke alltid like enkelt.
Jeg har nok hatt Janteloven sittende på skulderen i ganske mange år. Og den har ikke bare dukket opp i forbindelse med bedriften min. Gjennom livet har jeg ofte hatt en tendens til å gjøre meg selv litt mindre, selv når jeg har hatt noe å være stolt av. Det er en merkelig kontrast, egentlig. Jeg kan oppriktig glede meg over andres prestasjoner, heie på dem og oppmuntre dem til å vise frem det de kan. Men når det kommer til meg selv, blir jeg plutselig litt mer forsiktig. Er dette interessant nok? Burde jeg dele det? Blir det for mye? Og slik kan tankene fortsette.
Jeg har også kjent på usikkerheten rundt det å bygge en virksomhet i et miljø hvor andre allerede er godt etablert. Hvordan skal mennesker oppdage meg? Hvorfor skal de velge å arbeide med akkurat meg når det finnes andre som tilbyr lignende tjenester?
Men jeg har begynt å stille meg selv et litt annet spørsmål. Hva får mennesker når de velger å samarbeide med meg?
For jeg trenger ikke være mer interessant enn noen andre. Jeg trenger å bli tydeligere på hva jeg selv står for, hvordan jeg arbeider, og hva jeg ønsker å bidra med. Og hvis jeg ønsker at mennesker skal bli kjent med virksomheten min, må jeg jo også gi dem muligheten til det.
Det betyr ikke at jeg plutselig skal begynne å rope høyest i rommet eller publisere noe hver eneste dag. Jeg ønsker fortsatt å dele når jeg har noe jeg virkelig har lyst til å formidle. Men jeg vil bli mer bevisst på hvilke historier jeg forteller, og hva jeg ønsker at mennesker skal bli kjent med. Kanskje handler det ikke om å bli mer synlig for enhver pris, men om å bli synlig på en måte som føles riktig for meg.
Å rydde litt før vi går videre
Nå som året nærmer seg slutten, har jeg derfor begynt å se nærmere på min egen virksomhet med litt av det samme blikket som jeg bruker når jeg arbeider med kundene mine. Gjenspeiler nettsiden fortsatt den jeg er og det jeg tilbyr? Er budskapet mitt tydelig nok? Har jeg vist frem prosjektene som best forteller hvordan jeg arbeider? Og finnes det noe jeg kan forenkle, forbedre eller gi mer plass?
Jeg har allerede gjort endringer på deler av nettsiden, blant annet innen yoga og meditasjon, men det er fortsatt mye jeg ønsker å se nærmere på. Jeg vil oppdatere flere kundecaser, arbeide videre med innholdet og undersøke hvordan jeg kan gjøre nettsiden lettere å finne gjennom søk. Samtidig har jeg blitt mer bevisst på at merkevarebygging ikke bare handler om det visuelle uttrykket. Det handler også om hvordan vi møter mennesker, hvilke verdier vi tar med oss inn i samarbeidet, og om det vi kommuniserer faktisk gjenspeiler måten vi driver virksomheten på. Og her har jeg selv fortsatt mye å lære.
Jeg er fremdeles i utvikling, både som designer og som selvstendig næringsdrivende. Jeg justerer arbeidsmetodene mine, prøver å skape bedre struktur og finner gradvis ut hva som fungerer for meg. Det tror jeg egentlig er en ganske fin ting. For jeg håper aldri at jeg kommer til et punkt hvor jeg tenker at nå er jeg ferdig med å lære.
Hvem skal skrive neste kapittel?
Jeg har alltid vært glad i bøker. Jeg liker hvordan en historie kan utvikle seg, hvordan karakterene forandrer seg gjennom det de opplever, og hvordan et nytt kapittel kan åpne for noe vi ikke hadde sett komme. Kanskje er det derfor jeg også liker tanken på å vende bladet når et nytt år nærmer seg. Ikke fordi vi skal viske ut det som har vært, eller begynne helt på nytt, men fordi vi får muligheten til å se på historien så langt og tenke over hvilken retning vi ønsker å ta videre.
For når jeg forsøker å se for meg CamillaNicoline Design om ett år, oppdager jeg at det ikke først og fremst handler om hvor mange kunder jeg har fått, eller hvor mye virksomheten har vokst. Jeg ønsker å kjenne stolthet over det jeg bygger.
Jeg ønsker en arbeidshverdag med flyt, både i prosjektene jeg arbeider med og i måten jeg organiserer dagene mine på. Jeg vil fortsette å lære, møte mennesker som inspirerer meg og samarbeide med kunder som ser verdien i det vi skaper sammen.
Jeg ønsker også å bli litt flinkere til å fortelle om det jeg faktisk gjør. Det er ikke fordi jeg trenger å gjøre meg større enn jeg er, men fordi jeg heller ikke trenger å gjøre meg mindre. Det er kanskje noe av det viktigste jeg tar med meg fra dette året.
Når jeg nå vender bladet, ønsker jeg ikke å skrive neste kapittel ut fra hva andre forventer av meg. Jeg ønsker å ta med erfaringene, justere det som ikke fungerer og gi mer plass til det jeg virkelig brenner for.
Og før jeg begynner å fylle det neste kapittelet med planer og mål, vil jeg også stoppe opp og kjenne på takknemligheten. For menneskene jeg har møtt, kundene som har vist meg tillit, fellesskapene jeg har fått bli en del av, og alle de små øyeblikkene som har gjort dette året verdifullt. Selvfølgelig har det vært motgang, men det har også vært mye fint. Jeg tror kombinasjonen av alt dette som har gjort meg litt klokere på hva jeg ønsker videre.
Nordisk sjel. Mindre støy, mer mening.
Psst... I ukene frem mot nyttår har jeg lyst til å dele flere tanker om fellesskap, synlighet, merkevarebygging og det å finne sin egen retning. Derfor inviterer jeg deg til å følge med på Instagram, Facebook eller LinkedIn, hvor jeg skal dele noen av refleksjonene og erfaringene mine underveis. Samtidig skal jeg ta en liten opprydding i min egen virksomhet, og kanskje kan det inspirere deg til å stoppe opp og se litt nærmere på hva du ønsker å ta med deg videre inn i det nye året. For vi trenger ikke å gjøre mer av alt. Noen ganger handler det om å gi mer plass til det som virkelig betyr noe.
Takk for at du leste. Camilla Nicoline
Camilla Nicoline Letter
Vil du ha mer rolig inspirasjon, designtips og små historier fra studioet mitt?
Meld deg på mitt månedlige nyhetsbrev, en kopp kreativitet rett i innboksen.
♡





Kommentarer