Vinteren som designprinsipp

Akkurat nå, mens jeg skriver dette, laver snøen ned utenfor vinduet. Den legger seg mykt over trærne, demper lydene og gjør verden litt mer stille.

Når jeg ser snøen legge seg over landskapet, kjenner jeg alltid den samme roen. Alt blir enklere å lese. Formene trer tydeligere frem. Det som før var urolig, får hvile. For meg er dette ikke bare vakkert, det er dypt gjenkjennelig.

Jeg tror det er derfor jeg elsker vinteren så høyt. Den minner meg om det rene og det enkle. I design, akkurat som i livet, har jeg alltid blitt trukket mot uttrykk som gir plass. Det handler om å skrelle bort det som ikke er nødvendig, og stå igjen med det som faktisk betyr noe. Når det overflødige får falle bort, står det essensielle igjen med større klarhet, akkurat som trærne om vinteren, nakne men sterke, bærende på alt de trenger, selv når de ikke blomstrer.

Vinter. Det rene. Det stille.

Vinteren minner meg på verdien av luft og pauser. I design betyr det å våge å la elementer få puste, å ikke fylle hvert hjørne, og å stole på at stillhet også kommuniserer. Når det er færre elementer, får hvert valg mer tyngde. Hver linje, hver flate, hver detalj må stå stødig i seg selv, slik grenene gjør nå, nakne og tydelige mot vinterhimmelen.

Når snøen dekker bakken, ser jeg kontraster klarere. Lyset mot det hvite. Skyggene som får definere form. Det speiler hvordan jeg jobber visuelt, med bevisste valg, rolige fargepaletter og tydelige hierarkier. Ikke for å gjøre uttrykket stramt, men for å gjøre det organisk. For meg handler design ikke om å imponere, men om å skape en følelse av å lande. Et sted der øyet får hvile, og kroppen slipper å spenne seg.

Vinteren lærer meg at det ikke alltid er mer som gir dybde, men intensjonen bak hvert valg. At enkelhet ikke er tomhet, men konsentrasjon. At det rene ikke er kaldt, men romslig.

Vinteren føles som et stort ja til det som får puste.

Jeg merker også hvordan denne tiden inviterer til å være mer innovervendt. Tempoet senkes. Valgene blir færre, men tydeligere. Akkurat som i et uttrykk der ingenting roper etter oppmerksomhet, men alt er der med hensikt.

Det er denne følelsen jeg alltid søker når jeg skaper. En stillhet som bærer. Et uttrykk som står stødig uten å forklare seg. Design som ikke ber om oppmerksomhet, men som likevel kjennes riktig.

Slik ser jeg verden. Og slik skaper jeg design.

PS: Del gjerne tankene dine med meg, jeg elsker å høre hva som får folk til å føle et design, ikke bare se det.

Peace, Love and Light! Camilla Nicoline

---

Camilla Nicoline Letter

Vil du ha mer rolig inspirasjon, designtips og små historier fra studioet mitt?

Meld deg på mitt månedlige nyhetsbrev — en kopp kreativitet rett i innboksen.

→ Bli med her

♡